Foretak med tidligere godkjent spredeareal

Foretak som allerede har godkjent spredeareal, og som kan dokumentere dette med et kommunalt vedtak, trenger ikke søke på nytt. Dersom vedtaket ikke kan fremlegges, må det sendes ny søknad.

Det er samtidig viktig å være klar over at tidligere godkjenninger kan være delvis utdatert. Arealer som ikke lenger oppfyller kravene til innmarksbeite, eller som inneholder myr, vann eller uproduktivt areal, kan ikke inngå i spredearealet. Videre gjelder 6-metersgrensen mot vassdrag uavhengig av tidligere godkjenninger.

Hva er et innmarksbeite?

Arealet kjennetegnes av ryddet og kulturpåvirket beitemark som ikke lar seg høste maskinelt, men som likevel har en vegetasjon dominert av kulturgras og beitetålende urter. Minst halvparten av vegetasjonsdekket skal bestå av slike arter for at området skal klassifiseres som innmarksbeite. Arealer dominert av lyssiv, bringebær, brennesle, einerkratt, geitrams, hundekjeks, smyle, finnskjegg, blåtopp eller starr regnes ikke som innmarksbeite.

Vegetasjonen er formet gjennom langvarig og regelmessig beitebruk, og resultatet er et grasrikt og lysåpent miljø som ofte rommer et høyt biologisk mangfold. Glissen tresetting kan forekomme, men lysforholdene må være tilstrekkelige til å opprettholde grasproduksjonen. Dette skiller innmarksbeite fra både fulldyrka eng og mer gjengrodde arealer.

I arealressurskartet AR5 klassifiseres innmarksbeite etter faktisk vegetasjonstilstand, ikke etter om området til enhver tid er i bruk. Likevel krever tilskuddsordninger at arealet både er korrekt kart­festet og aktivt beitet i sesongen.

Arealet må bli beitet

• Beiting må være reell, med nok dyr og faktisk beitetrykk.

• Behov for mer spreieareal alene er ikke nok for godkjenning.

• Kommunen skal beskrive beitepraksis i vedtaket.

Statsforvalteren har utarbeidet søknadsskjema og sjekkliste som skal bidra til mer ensartet
Er du usikker? Ta kontakt med en NLR rådgiver nær deg.